I første halvdel av april arbeidet Ecofact Sørvest, i samarbeid med Ryfylke Friluftsråd, med kartlegging og opprydding av marint søppel. Oppdraget omfattet verneområder for sjøfugl i Ryfylkebassenget og etter planen skulle vi innom 17 naturreservat og 3 dyrefredningsområder.
Forsøpling i sjø og marine naturområder er en av de største miljøutfordringene vi har, både globalt og nasjonalt. Medieoppmerksomheten og det folk flest retter fokus mot i denne forbindelse, er ofte mye brukte friluftsområder som badestrender, imens naturreservater og fuglefredningsområder blir oversett. De aktuelle øyene i Ryfylkebassenget er vernet for å ivareta sårbart artsmangfold, og derfor er det spesielt viktig å sørge for at de er fri for søppel som kan være til skade for verneformålet, i dette tilfellet hekkende vade, -måke- og alkefugler. Søppel utgjør en stor trussel for sjøfugler fordi dyrene vikler seg inn i nett og tau og spiser gjenstander som forveksles med mat. Disse akkumuleres i magesekken og fører til forstoppelse av fordøyelsessystemet slik at fuglen ikke klarer å ta til seg næring, og dør. Fuglene påvirkes også indirekte via byttedyr fra sjøen som spiser mikroplast.
Tau og garnrester sitter fast i vegetasjonen og er feller for fugl.
Det er estimert at ca 10% av all plast som bli produsert ender opp i havene. Dette tilsvarer 28 millioner tonn. Plast er den mest problematiske formen for søppel, for mens metall og glass med tiden brytes ned til naturlige bestanddeler som kan gå tilbake i naturens kretsløp, forblir plast i form av plast, bare i mindre og mindre deler. Nedbrytere i naturen er ikke i stand til å bryte ned disse partiklene, og det gjør heller ikke forbindelser og mikroorganismer i fordøyelssystemet til dyr. Plasten forblir i kretsløpet, fra vann til alger til fisk til fugl og tilbake til jorda. Konsekvensene av dette innebærer alt fra de nevnte forstoppede mager til redusert fruktbarhet på grunn av hormonforstyrrende stoffer som plasten tar med seg inn i organismene. Som mennesker er vi også en del av dette kretsløpet, for selv spiser vi jo både fugl og fisk. Ettersom vi dykker dypere inn i temaet marin forsøpling, dukker bekymringsverdige konsekvenser opp på svømmende bånd, og trolig ser vi bare toppen av isfjellet.
Store garnrester er lett synlige i terrenget, og kan fange sjøfugl i uoverskuelig fremtid.
Små taustumper og tråder er viklet inn i tangen langs svaberget der andefuglene beiter. Det er fort gjort å henge seg fast i disse.
Tau og garnrester utgjør en stor del av plastavfallet i sjøfuglreservatene.
Toppen av isfjellet var også det vi i Ecofact plukket med oss langs strendene i verneområdene. 70 prosent av plasten synker jo til bunns. Dette var en skremmende tanke å ha i bakhodet da vi trasket rundt i tilsynelatende uendelige mengder søppel. Verneområdene er opprettet for at dyrene skal få fred fra negativ menneskelig påvirkning, men her fantes spor etter nesten alle hverdagslige menneskelige aktiviteter. Barberhøvler og tannbørster fra morgenrutinen. Fiskenett til å fange maten, matbeholdere til å oppbevare den i, og et gammelt kjøleskap for konservering, med vegger av et isolerende plastmateriale godt i gang med å desintegreres til millioner av mikroskopiske planktonliknende bestanddeler. Penner og diverse kontorrekvisita fra skole- og jobbhverdagen var godt representert. Det var også bilturen hjem, vi fant rundt 10 bildekk. Tennisballer, fotballer, volleyballer, golfballer og en ski fra sveits av merket europlast: på havet kan man finne utstyr til hvilken fritidsaktivitet man enn måtte foretrekke. Og for denne imaginære dagens kanskje siste menneskelige aktivitet: en TV. Hva tenker egentlig de som kaster alle disse tingene i naturen? At den rydder opp selv?
Enkelte viker var fulle av avfall - det meste plastikk.
Mye av avfallet kommer fra fiskerinæringen, og mye kommer også langveisfra. Denne fiskekassen er fra Storbritannia.
Plast forekommer i utrolig mange former, og man kan undre seg på hvordan dette havner på en øy i Ryfylke.
Et gammelt kjøleskap ble demontert på plassen.
Det var heldigvis ikke bare søppel som møtte oss i verneområdene. Vi ryddet i selskap fra grågås, havørn, måker, tjeld og flere andre vadefugler. Vårsola strålte, og med en frisk havbris i fjeset kunne vi nyte synet av det vakre norske kystlandskapet. I fjæra fant vi også dekorative stykker drivved finslipt av et liv på havet, hodeskaller fra både landlevende og vannlevende arter og en flaskepost fra Simon og Torbjørn på 5 og 7. Noen dager med fysisk arbeid i godt selskap var dessuten en fin avvikling fra kontorhverdagen. Og frustrasjonen vi kjente ved synet av alt søppelet ble balansert av den gode følelsen av å reise fra en øy i adskillig bedre tilstand enn da vi kom.
Vernet for fuglene, men langt fra urørt av mennesket.
Arbeidet er krevende, men svært givende!
Mengden søppel i enkelte verneområder var overveldende.
Flaskeposten fra Simon og Torbjørn på 5 og 7 år var kanskje det hyggeligste plastavfallet vi fant i løpet av disse dagene.
Rundt 6 tonn søppel ble samlet på fire dager. Omfanget av søppel på øyene var større enn fryktet, og vi var ikke i stand til å nå over alle de planlagte områdene. Neste år vil nye gjenstander ha skylt i land, og en årlig ryddeinnsats i reservatene er derfor både nødvendig og viktig for å holde vernede areal frie for avfall og dermed ta vare på våre verdifulle sjøfugler.
6 tonn med plastavfall ble samlet inn i våre verneområder på fire dager!
Behovet for rydding er enormt, oppgaven er svært viktig både for biologisk mangfold og for vår egen helse, og arbeidsoppgaven er egentlig ganske kjekk. For å få kontroll på dette havet av plast trengs en kollektiv innsats, både fra bedrifter og frivillige aktører. Vi oppfordrer alle til å bli med på laget i kampen mot marin forsøpling!
En stor takk rettes til Miljødirektoratet for finansiering av prosjektet og for øvrige bevilgninger til rydding av plast i 2018, og til Ryfylke Friluftsråd som partner i prosjektet. En takk rettes også til ansatte i Ecofact og frivillige som deltok i ryddearbeidet. Vi sees kanskje ihgjen neste år?
En stor takk rettes til Ryfylke Friluftsråd som bidro med båttransport og var en uvurderlig bidragsyter i prosjektet.
Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe...
