Rapporter

 

Bakgrunnen for naturtypekartleggingen er et ønske fra Kvænangsbotn og Navitdalen verneområdestyre om å se på mulighetene for skjøtselstiltak ved den gamle utmarksslåtten Storslåtta ved Dalsstua langs Kvænangselva. Storslåtta er en av flere utmarksslåtter på elveslettene langs elva. Befaring ble foretatt 28. august av Geir Arnesen. Området har seminaturlige enger med slåttemarkspreg. Hovedsakelig er det snakk om sene gjenvekstsuksesjoner med et betydelig tresjikt av bjørk. Engene har et intermediært preg på kalkinnholdskalaen. Det er enkelte flekker som er noe ryddet, og rundt Dalstua har arealet preg av brakkleggingsfase på grunn av tråkk og rydding rundt husene.Det er betydelig arbeid med å gjenskape kulturmarkene i sene gjenvekstsuksesjoner, men noen flekker kan restaureres med enklere midler.

 

Denne rapporten er utarbeidet for å imøtekomme krav stilt i konsesjonen fra NVE i forbindelse med bygging og riving av 132 kV kraftlinje mellom Drevvatn i Vefsn kommune og over fjellet til Leirosen i Leirfjord kommune. Den planlagte kraftlinja skal erstatte et eksisterende anlegg, og følger den samme traseen. Sørvest av Drevvatnet og på fjellet rundt Brattlivatnet er det i følge geologisk kart betydelig forekomst av karbonatbergarter. I slike områder blir det potensielt baserike vekstsubstrater, og større sannsynlighet for forekomster av basekrevende karplanter, moser og lav. Blant disse er det mange rødlistede arter, og det er også flere rødlistede naturtyper knyttet til baserike miljø.Et krav i NVE ́s konsesjon var at linjeoppgraderingen skal utføres på en skånsom måte for å redusere negativ effekt på naturmangfoldet. For å imøtekomme dette kravet er det gjennomført en enkel kartlegging av vegetasjonen i områdene der linja krysser karbonatberggrunn. Videre har vi foreslått spesielle hensyn som bør tas i disse områdene basert på observasjonene som er gjort i felt. Den delen av linja som går over antatt harde bergarter med surt substrat er ikke undersøkt.

 

Det skulle utføres kartlegging av bestemte avgrensede arealer som var antatt å ha potensial for å inneholde slåttemarker drevet på tradisjonelt vis, uten gjødsling. Totalt var det åtte lokaliteter og kyststrekninger som skulle kartlegges fordelt på Leirpollen, Smalfjord, Vestertana og spredte lokaliteter utover på begge sider av Tanafjorden. Det skulle også utarbeides skjøtselplaner for påviste slåttemarkslokaliteter. Kartleggingen skulle utføres etter NiN-metodikk og vurderinger av lokalitetskvalitet ble utført i henhold til Miljødiretoratets kartleggingsinstruks. Seminaturlige naturtyper med slåttemarkspreg skal kartlegges i skala 1:5 000 (5k-enheter). Befaring foretatt i perioden 18-23 august av Geir Arnesen og Silja Sletten.I henhold til NiN-systemet ble det avgrenset 87 kartleggingsenheter (5k) av gammel slåttemark. Av disse ble 40 vurdert å ha høy lokalitetskvalitet og 4 vurdert å ha svært høy lokalitetskvalitet.

 

Ecofact Nord AS har i 2017 hatt flere oppdrag med såkalt basiskartlegging i verneområder i fylkene Troms og Finnmark. Vi har samlet den skriftlige rapporteringen for alle oppdragene i denne rapporten. Tekstene gir en oppsummering av kartleggingsarbeidet med fokus på forhold som kommer dårlig frem i selve kartobjektene med egenskapsdata. Det er også noe bildemateriale fra kartleggingsarealene.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for ÅF Engineering utarbeidet et innspill på tema naturmangfold til detaljregulering av E6 Storslett bru i Nordreisa kommune.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Landskapsarkitekt mlna Hanne Karin Tollan utarbeidet et innspill på tema naturmangfold til detaljregulering av del av gnr 65 bnr 79 på Myre i Øksnes kommune. Innspillet omhandler eventuelle konsekvenser for svarthalespove og klimapåvirkninger av grøfting av myrområder.

 

Stillehavsøsters (Crassotera gigas) er robust og tilpasningsdyktig art som har etablert seg som en ny art langs norskekysten, fra svenskegrensen og opp til Møre og Romsdal. Stillehavsøstersen anses som en miljøutfordring, og er på fremmedartlista med kategori svært høy risiko. Arten har en rask vekst og stort spredningspotensial. Fylkesmannen i Rogaland ønsker å få oversikt over forekomsten av stillehavsøsters i Hafrsfjord ved 7 angitte lokaliteter av varierende areal. I tillegg ønskes Sandøy nordøst for Stavanger inkludert i undersøkelsen da det tidligere gjort funn av stillehavsøsters der. Ecofact har på oppdrag fra Fylkesmannen i Rogaland kartlagt stillehavsøsters på utvalgte lokaliteter i Hafrsfjord og ved Sandøy i Ryfylkebassenget.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Pasvik vannområde utført en kartlegging av gyte- og oppvekstmuligheter for ørret i Ellenelva nedstrøms Ellentjern i Pasvik i Sør-Varanger kommune.

 

Denne rapporten er utarbeidet for å imøtekomme krav stilt i konsesjonen fra NVE i forbindelse med bygging og driving av 132 kV kraftlinje mellom Leirosen og Meisfjord i Leirfjord kommune. Den planlagte kraftlinja skal erstatte et eksisterende anlegg, og følger delvis den samme traseen (Leirosen – Solhaug), mens den vestligste delen følger en ny trasé vest for Bøelva. Det meste av denne kraftlinja går igjennom områder med betydelige forekomster av karbonatbergarter. I slike områder blir det baserike vekstsubstrater, og større sannsynlighet for forekomster av basekrevende karplanter, moser og lav. Blant disse er det mange rødlistede arter, og det er også flere rødlistede naturtyper knyttet til baserike miljø. Et krav i NVE ́s konsesjon var at det skal utføres en botanisk kartlegging langs traseen slik at en kan vurdere stolpepunktenes konfliktnivå i forhold til botaniske verdier. For å utføre dette har vi tatt utgangspunkt i en simulering av stolpepunktenes lokalisering og kartlagt vegetasjon og flora i en sone rundt disse punktene. Ved konflikter av betydning så er det foreslått endret lokalisering av stolpepunkter.

 

På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har Ecofact Nord AS utført oppdatering av skjøtselsplan for Bredek, Inner-Bredek, Stormdalsgården og Granneset i sørvestre del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, Rana kommune, Nordland fylke. Arbeidet bygger på skjøtselsplan utarbeidet i 2011 og feltdata frembrakt under befaring i perioden 22. – 23. juli 2016. Arbeidet er utført av Cand. scient Gunn-Anne Sommersel og M.Sc. Kristin Sommerseth Johansen. Kontaktperson for oppdragsgiver har vært nasjonalparkforvalter Inge Sollund Ingvaldsen, (Fylkesmannen i Nordland). Med på befaringen var også Ingvild Gabrielsen, Fylkesmannen i Nordland, og Arild Fjelltjenesten/Statskog. Disse skal alle ha takk for godt samarbeid.

 

Ecofact har fått i oppdrag av Storelva AS å kartlegge deres eiendom på Storelva med hensyn på naturmangfold i forbindelse med ny reguleringsplan for området. Oppdraget omfatter både kvalitetssikring av eksisterende data og innsamling av nye data ved befaringer og intervjuer.

 

Ecofact Nord har på oppdrag fra Midtre Nordland nasjonalparkstyre utført en kartlegging av naturskog i Rago nasjonalpark. Under en kartlegging i 2014 ble det oppdaget potensial for betydelige arealer med naturskogspreg, og denne kartleggingen er en oppfølging av kartleggingen som ble utført i 2014-2015. Feltregistreringer ble utført i oktober 2016. Det ble avgrenset to store nye forekomster av naturskog dominert av furu i Rago nasjonalpark. Begge forekomstene ligger i nærheten av Storskogvasshytta, på hver sin side av Nordfjordelva. Det er snakk om svært verdifulle skogsavgrensninger med godt utvalg av død ved og en rekke rødlistede arter i klasse NT og VU i tillegg til mange signalarter. Disse avgrensningene kommer i tillegg til fire andre avgrensninger med naturskog i Rago. Nesten alle skogsområdene rundt Storskogvatnet og Nedre Sølvskarvatn ser ut til å ha stor verdi som naturskogsområder. En del områder gjenstår likevel å undersøke.

 

Ecofact Nord har på oppdrag fra Midtre Nordland nasjonalparkstyre utført en sårbarhetsanalyse for østre deler av Junkerdal nasjonalpark. Analysen er utført etter modell fra tilsvarende analyser i Lahkó, Rago og Saltfjellet-Svartisen nasjonalparker. Feltregistreringer ble utført 6-7 august 2016. Hensikten med sårbarhetsanalysen var å ha et grunnlag for å vurdere dispensasjonssøknader om ferdsel med motorkjøretøyer på bakken i parken. Det er lite slik ferdsel i parken i dag, men en omlegging av reindrifta kan føre til økt behov for motorisert ferdsel.

 

I forbindelse med kvalitetsheving og supplering av data i Naturbase har Ecofact gjennomført re-kartlegging av utvalgte naturtyper i skog i Aust-Agder. I de 23 områdene som ble besøkt ble det registrert 25 naturtypelokaliteter. Avgrensingen ble justert hos alle de besøkte lokalitetene, og beskrivelsene ble oppdatert i varierende grad. For én av lokalitetene ble naturtypen endret. Videre ble to nærliggende lokaliteter slått sammen, mens tre av de eksisterende lokalitetene hver ble delt opp i to. Oppdelingen er grunnet på forskjellig naturtype eller forskjellig verdi. Samlet areal i de re-kartlagte lokalitetene er redusert fra 1616 dekar til 1012 dekar.

 

Ecofact Nord har på oppdrag fra Midtre Nordland nasjonalparkstyre utført en sårbarhetsanalyse for østre deler av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Feltregistreringer ble utført tidlig i september 2015. Hensikten med sårbarhetsanalysen var etter det vi oppfatter å ha et grunnlag for å vurdere dispensasjonssøknader om ferdsel med motorkjøretøyer på bakken i parken. Slik ferdsel er i hovedsak knyttet til reindrifta i området, og en har i denne analysen forsøkt å dekke områdene til Saltfjellet reinbeitedistrikt. Selv om deres distrikt strekker seg helt til selve Svartisen bruker de i praksis ikke områdene vest for Blakkådalen i nevneverdig grad. Analysen dekker derfor Saltfjellet/Svartisen nasjonalpark fra Blakkådalen og østover.

 

Oppdraget var å gjennomgå litteratur og oppsøke steder der det har vært observert fremmede karplanter tidligere. I tillegg skulle det søkes etter nye forekomster av fremmede arter og arealer som potensielt har frø av fremmede arter. Beskrive kort situasjonen med innførte karplanter på hele Svalbard. Befaring foretatt 28 juli – 1. august 2016 i tillegg til litteraturkilder.

 Kartlegging av jord med mulig forekomst av fremmede frø i Barentsburg

Trust Arktikugol arbeider med en ny arealplan for Barentsburg. I den forbindelse har Sysselmannen på Svalbard kommet med en del innspill. Et av disse går på naturmangfold og da hovedsakelig på hvordan en skal unngå uønsket spredning av fremmede arter av karplanter i området. Det er stedvis ganske store forekomster av fremmede arter i Barentsburg. Konkret uttrykkes ønske om detaljert avgrensning av arealer som har forekomst av fremmede arter.

 

På oppdrag fra Dalane Kraft ved Richard W. Samslått er det gjennomført ungfiskregistreringer på utvalgte fiskestasjoner i øvre del av Myssa/Orrestadvassdraget. I nedre del kalles elva Ålgårdselva, og dette er ei av de 4 hovedgreinene til Soknavassdraget. Registreringene er en del av forundersøkelser før utbygging av Frøytlog kraftverk. Det er lite kunnskap om hvor mye laks og sjøørret som går opp i øvre del av vassdraget, og hva denne delen av vassdraget betyr for produksjon av fisk i elva. I forbindelse med konsekvensutredning for kraftutbyggingen ble det gjennomført ungfiskundersøkelser på 3 stasjoner i nedre del av tiltaksområdet i 2007 (Elnan, 2007). To av fiskestasjonene som ble undersøkt i 2007 ble undersøkt på nytt i 2015, i tillegg til 1 stasjon sør for Orrestadvatnet og 1 stasjon ved Ålgård. To tilløpsbekker nord for Orrestadvatnet ved Viga og Lunden ble dessuten undersøkt, for om mulig å påvise lakseunger.

 

Zephyr as fikk i 2013 konsesjon på utbygging av Dalsbotnfjellet vindkraftverk, Gulen kommune. I 2015 ble det søkt om konsesjon for nettilknytning (132 kV ledning) av vindkraftverket til Frøyset transformatorstasjon. På grunn av betydelig motstand mot at traseen gikk gjennom utfartsområdet Myrdalen, besluttet Zephyr å utrede alternative traseer utenom dette sensitive området. Denne rapporten gir en sammenligning av de fire alternative traseene i forhold til temaene landskap, kulturminner, friluftsliv/nærmiljø, naturmiljø og landbruk. Rapporten belyser status, virkninger og konsekvenser, men er ikke en utdypende konsekvensutredning. Det vises derfor til den opprinnelige konsekvensutredningen (Ecofact 2015) for utfyllende fagstoff. De fire alternative traseene for nettilknytning av Dalsbotnfjellet vindkraftverk har en lengde på mellom 14,9 (alternativ 1) og 16,0 km (alt. 2) mellom plangrensen for vindkraftverket og tilknytningspunktet Frøyset. Ingen av traseene er lagt med større intern avstand enn 1,5 km på noen strekninger, og på lengre strekninger går en eller flere av alternativene i samme trasé. Dette betyr også at de i stor grad berører de samme verdier og interesser i traséområdene. Traseene er lagt gjennom et område med spredt bosetning og mye utmark. Landskapet er representativt for regionen, uten spesielt særpreg eller stor landskapsverdier. Området er noe preget av inngrep. Det er spredte forekomster av kulturminner i traséområdet, men ingen automatisk fredete kulturminner er registrert her. Kulturminner og kulturlandskapet har stort sett middels verdi. Naturmangfoldet i traséområdet er representativt for distriktet, og fremhever seg ikke spesielt. Kun en rødlisteart, flommose, er registrert med fast forekomst i området. Store deler av traséområdet benyttes av lokalbefolkningen til friluftsliv og ferdsel, men bruksfrekvensen er overveiende lav. Jordbruksressursene i traséområdet omfatter primært mindre forekomster i tilknytning til spredt gårdsbebyggelse. Det utøves relativt lite skogbruk i traséområdet, og mye av skogressursene ligger vanskelig tilgjengelig for drift. Nettilknytningen av Dalsbotnfjellet vindkraftverk vil ha små – middels konsekvenser for alle utredningstema, uavhengig av hvilke av de fire traseene som blir valgt. Forskjellen mellom de alternative traseene er små hva gjelder samlede konsekvenser for utredningstemaene. Dette betyr at ingen av alternativene peker seg klart ut som det klart mest gunstige eller ugunstige alternativet for de utredete temaene.

 

Det har blitt gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i Lyngen kommune. Metodikken har fulgt DN håndbok nr. 13. Områdene som har blitt kartlagt har vært fordelt på hovednaturtypene rikmyr (A05), ur og rasmark (B10), rik berglendt mark (B14), slåttemark (D01), naturbeitemark (D04), boreal hei (D22), rik sumpskog, kildeskog og strandskog (F06), gammel boreal lauvskog (F07), gammel sump og kildeskog (F14), gammel furuskog (F19), flommarkskog (F21), strandeng og strandsump (G05) og driftvoll (G06). Kartleggingen har ført til at det har blitt avgrenset og beskrevet 15 lokaliteter med verdifulle naturtyper i kommunen, hvorav tre har A-verdi, syv har B-verdi og åtte har C-verdi.

 

Det planlegges omregulering av industri- og parkareal ved Åsedalen i Sandnes. Området vil bygges om til boligpark, med opp mot 630 boliger og tilhørende infrastruktur. Sandnes kommune har ved 1.gangsbehandling stilt krav om konsekvensvurdering av tiltaket, vurdert opp mot plan/influensområdets naturmiljø. Denne rapporten belyser status for naturmangfoldet i og ved plan/influensområdet og forhold til naturmangfoldloven Naturtypene viktig bekkedrag (B-viktig), parklandskap (B-viktig) og store, gamle trær (Asvært viktig) er registrert innen influensområdet. De terrestriske naturverdiene knytter seg utelukkende til rødlistede arter og parkområdet som en erstatningsbiotop i et bynært miljø, hvor eldre trær fremgår som hovedgrunnlaget for verdisetting som naturtype. Registrert forskriftseik fremgår av størst enkeltverdi tilknyttet parken. Resterende kunstmarksareal, med fokus på industriområde har liten eller ingen naturverdi. Storåna som et helhetlig akvatisk miljø innehar stor verdi for biologisk mangfold. Åna er gyte- og oppvekstområde for de anadrome artene laks og sjøørret, samt leveområde for rødlistearten ål (VU). Partiet av Storåna som ligger innen planområdet har stedvis gode parti for registrerte fiskearter, med fine gyte- og oppvekstforhold. Vurdert samlet utgjør Storåna og Sandvedparken et viktig grøntareal og vandringskorridor for lokalt dyre- og fugleliv. Ut ifra de registrerte naturverdiene vurderes plan- og influensområdet til å ha stor verdi for biologisk mangfold.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Store Norske Spitsbergen Grubekompani utført en enkel befaring av dreneringsveien for vannet som pumpes ut av Gruve 7 og renner fritt nedover vestsiden av Foxdalen. Befaringen ble gjennomført med tanke på vannets effekt på vegetasjon og utført av Adrian Pop. Geir Arnesen har imidlertid utført vurderinger av vannets influens og utført det skriftlige arbeidet.

 

Utarbeide KU for naturmangfold i forbindelse med ny bru over Julelva ved Leirpollskogen. Fv. 282 går i dag over en 41,5 meter lang bjelkebru bygget i 1961. Denne brua er eneste ankomststed til Elkems kvartsittverk i Austertana. Dette innebærer mye tungtransport og brua har i dag flere kraftige skader på grunn av jordtrykk og trafikklast. Den nye brua vil ha større høyde enn dagens, og det kommer også ny kulvert over liten bekk rett øst for Julelva (vandringshinder fjernes). Fv. 890 vil også legges noe lenger vest ved brustedet for å tilrettelegge for en høyere bru. Befaringer ble utført den 18 juli 2016 for vegetasjon, naturtyper, flora og akvatisk miljø. Eksisterende data hentet fra forskjellige databaser (naturbase.no, artskart.no osv.) er også lagt til grunn. Julelva har en liten bestand av sjørøye. Under anleggsperioden kan anleggelse av ny bro ved Leirpollen medføre negative konsekvenser for fisk på grunn av nedslamming, økt turbiditet og forurensning fra drivstoff, olje og lignende. Det viktige området for fugl nedstrøms brua vurderes ikke å bli berørt med mindre det skjer en større ulykke. I driftsfase vurderes tiltaket ikke å ha noen negative konsekvenser. Samlet konsekvens for naturmangfold vurderes som ubetydelig da det er gode sjanser for at dagens tilstand opprettholdes eller bedres.

 

Utarbeide KU for naturmangfold i forbindelse med ny E8 mellom Laukslett og Sørbotn i Ramfjord. Det utredes kun ett alternativ. Traseen går nord for Minken og østover mot Ramfjordmoen som krysses innerst i Nordbotndalen i en lang sving. Videre krysses Rv 91 og veien stiger opp til ca 90 moh. og går sørover ovenfor Fagernes. Ved Fagerelv går den inn i tunnel (3,2 km) nesten til Saltdalselva og går sammen med dagens trasé der denne elva krysses. Befaringer utført den 15-18 august 2016 for vegetasjon, naturtyper og flora. Befaringer for vannforekomster ble utført den 22. august. For vilt og fugl er denne rapporten i stor grad basert på NINA-rapport 2006. Også tidligere utredninger av vegetasjon og flora for andre alternativer har vært brukt som datagrunnlag. De største biologiske verdiene i området er knyttet til et kildemyrsområde i Nordbotn. Dette blir imidlertid lite berørt av alternativet som utredes nå. Videre er det mye elg i området, og det går elgtrekk parallelt med store deler av traseen, og to steder er det også trekk som krysser den nye veien. Det er en klar konflikt med denne arten og det nye tiltaket. Det er også en viktig lokalitet for fugl langs østsiden av Ramfjord som blir berørt. Det er ingen vannforekomster i planområdet som har nevneverdig verdi for naturmangfold. Det er derfor heller ingen konflikter med dette temaet. Samlet konsekvens for naturmangfold vurderes som middels negativ.

 

Statkraft Energi AS planlegger å overføre Langavatnet i Vik kommune, Sogn og Fjordane til eksisterende bekkeinntak ved Nonhaugen. Planene inkluderer også overføring av en bekk fra Urdeggi som drenerer til bekken fra Langavatnet. Tiltaket vil bidra med en produksjonsøkning i Hove og Refsdal 2 kraftverk med ca. 4 GWh/år. De største naturverdiene i tiltaks- og influensområdet er knyttet til en verdifull forekomst av den viktige naturtypen fossesprøytsone, samt to bekkekløfter. I tillegg ble det registret forekomster av to rødlistearter: jøkelstarr (VU) og faksjøkelmose Arctoa fulvella (NT). Begge ble funnet ved bekken fra Langavatnet, men er ikke vurdert å være avhengig av fuktighet fra bekken. Området rundt Langavatnet skal ifølge grunneier være viktig for rype (NT). Rypene vil kunne bli forstyrret av anleggsarbeid, men dette vil neppe påvirke bestanden. Det er ellers en relativt rik moseflora langs vannstrengene, og det er sannsynlig at vannføringsendringene vil resultere i lokale forskyvninger i artssammensetningen. Den berørte vannstrengen er vurdert å ha liten verdi for fugl og ferskvannsorganismer, og tiltaket ventes ikke å føre til vesentlig påvirkning på disse gruppene. Vikafjellet har en villreinstamme og tiltaksområdet ligger innenfor vinterbeitearealer til villrein. Forutsatt at det ikke utføres anleggsarbeid i vinterperioden, vil tiltaket ikke påvirke villrein vesentlig. De direkte tiltakene har småskala dimensjoner og vurderes å være tilpasset/underordnet omgivelsene. Oppe på høyfjellet er det meste av vannstrengene forholdsvis lite synlige i landskapet, og virkninger av inngrep og redusert vannføring vil her stort sett bare oppleves for de som oppholder seg tett opp mot tiltakene eller langs vannstrengene. To høye fossefall er imidlertid en viktig del av landskapet i nedre deler av influensområdet. Redusert vannføring vil her forringe landskapsinntrykket. Virkningsomfanget for landskap vurderes å være middels negativt. Inngrepene ved Langavatnet vil berøre et lite INON-område i kategorien sone 2. Det finnes ingen kjente automatisk fredete kulturminner i tiltaks- eller influensområdet. Området har historisk vært benyttet som beite- og stølsområde. Områdets verdi for landbruks- og naturressurser er i dag begrenset til utnyttelse som beiteareal for sau. Utbyggingen vil ha stor negativ konsekvens for biologisk mangfold. De negative konsekvensene er i hovedsak knyttet opp mot negative virkninger for de viktige naturtypene. For landskap vil konsekvensen bli middels negativ, mens den for øvrige temaer vil bli ubetydelig eller liten negativ.

 

Stuora Mollesjavre er permanent senket med 5 meter. Mollešjohka har derfor mistet 16,4% av sitt opprinnelige nedbørsfelt og blitt helt tørrlagt de øverste 5,5 km. Resterende nedbørsfelt er nå på 270 km2 og sørger for god vanntilførsel til nedre deler av Mollešjohka som fra lombolaene nedstrøms Mollesluoppal har en sammenhengende vannstreng også i perioder med lav vannføring. Arealene for fisk er imidlertid redusert i øvre deler av vassdraget, men det er flere gode gyte- og oppvekstområder nedover i vassdraget. Myrene langs Mollešjohka har neppe blitt påvirket av lavere vannføring, bortsett noen mindre områder langs de øverste kilometerne. Myrområder krever stabilt grunnvann, og den flomutsatte Mollešjohka produserer kun ustabile flommarker (ikke myrer). Myrer langs elva har andre lokale kilder til stabilt grunnvann. Mollešjohkas flomsone har trolig blitt noe redusert etter utbyggingen. Reisavassdraget ble vernet i 1986, samtidig med opprettelsen av Reisa nasjonalpark. Graden av urørthet er en faktor som vektlegges under vurdering av verneverdier. Inngrep som for eksempel kraftutbygging anses som negativt i forhold til verneformålet. Utbyggingen påvirker verneverdiene i parken negativt. Reisavassdraget er vernet på grunn av sin størrelse og beliggenhet, samt som type- og referansevassdrag. Det knytter seg store naturmangfoldverdier til området både innfor botanikk, landfauna og vannfauna. Fraføringen av vann fra Mollešjohka vurderes å ha liten effekt på Reisaelva som vernet vassdrag. Når det kommer til naturopplevelser oppleves Mollisfossen i dag som en vakker og dramatisk naturattraksjon, og vår konklusjon er at reguleringen ikke oppleves som negativ for besøkende. For personer som kjenner fossens historie er likevel påvirkningen fra utbyggingen en negativ faktor som reduserer opplevelsen. Det er ikke opplyst om problemer med å ta seg frem med elvebåt på Reisaelva nedstrøms samløpet med Mollešjohkas, og lavere vannføring har dermed ingen innvirkning på elvebåttrafikken. Slipp av minstevannføring på 0,116 m3/s vil ikke føre til noen nevneverdige endringer verken i Mollešjohka eller i Reisaelva.

 

Målet med prosjektet Kulturlandskap i Lysefjorden som ble startet i 2005, var å stimulere til aktivitet og drift på landbrukseiendommene langs Lysefjorden i tråd med den regionale satsningen på fjorden som kulturlandskap og reisemål med SMIL og RMP som virkemidler. Målet med dette prosjektet er å evaluere Lysefjordordningen i Regionalt Miljøprogram, gjøre en statusvurdering knyttet til den generelle tilstanden på områdene og vurdere dette i forhold til intensjonen med RMP. Undersøkelsen skal søke å finne ut i hvor stor grad RMP har vært drivende for initiativ og skjøtsel og gjøre en vurdering av hva som skal til for å opprettholde drift i prioriterte områder. Videre skal eventuelle nye områder vurderes i forhold til tilskuddsordningen. Totalt sett vurderes Lysefjordordningen og RMP-Lysefjordtilskuddet å ha vært svært positivt for å opprettholde hevd i mange lokaliteter. I de fleste lokalitetene som hadde skjøtselsplan var det gjort betydelig restaureringsarbeid og det var pågående årlig skjøtsel med beite eller slått. RMP-midler er en viktig forutsetning for at skjøtselsarbeidet kan fortsette, mens skjøtselsplan, oppfølging og SMIL-midler var viktig for at arbeidet ble satt i gang. Den viktigste drivende faktoren for skjøtselsarbeidet er likevel indre motivasjon for å holde egen eiendom i hevd og ta vare på eldre kulturlandskap i nærmiljøet. Det er også viktig å bidra til at Lysefjordområdet er attraktivt for turisme og friluftsliv. Et viktig punkt noen trakk fram var viktigheten av at denne satsningen må være et samarbeid mellom flere aktører, grunneiere, forpaktere, kommune/stat og reiselivsaktører, og at det må gjelde hele området. Det ble satt opp 3 kriterier som kan være førende for valg av lokaliteter / områder som skal omfattes av Lysefjordordningen. Området må 1. være øy, holme eller veiløs og/eller oppfylle de to neste kriteriene. 2. være et verdifullt kulturlandskap som ønskes ivaretatt og oppfylle kriterium 3. 3. ha en lokalisering og drift som bidrar i den regionale satsningen på Lysefjorden som kulturlandskap og reisemål. Det anbefales det at Lysefjordbrua brukes som en ytre, geografisk grense for nedslagsfeltet for Lysefjordordningen. Videre anbefales det at Eiane og Fossmark innlemmes i ordningen sammen med de lokaliteten som allerede står nevnt i rettledningsheftet. Lysebotn bør innbefatte alle landbrukseiendommer som ønsker å være med. Songesand bør innbefatte alle landbrukseiendommer langs Songesandsvegen til oppstigningen på Romaheia starter, slik det er i dag med Kåsen og Helmikstøl som de to øverste brukene. Dette er viktig for at skjøtselsarbeidet og reiselivssatsingen i Lysefjorden skal føles som et felles løft for fjorden, og ikke skape splid og misnøye

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Bekk og Strøm AS utført en utredning av biologisk mangfold langs Smalakelva i Lavangsdalen helt nord i Balsfjord kommune. Dette i forbindelse med at det planlegges kraftutbygging i elva. Planområdet ble befart den 14. august 2016, i tillegg til en befaring som fokuserte på moser og lav 3. juni 2009. Det videre arbeidet er utført i henhold til NVE sin veileder for biologiske utredninger i forbindelse med småkraftutbygging.

 

Det er planer om en småbåthavn ved utløpet av Čammajohka i Leirpollen. Det er snakk om flytebrygge og naust på sørsiden av utløpet. Befaring av landområder som blir direkte berørt samt drivtelling av fisk i Čammajohka. Vurderinger av fugl ble utført på bakgrunn av eksisterende data. Det er en slåttemark med verdi A som kommer i direkte konflikt med installasjoner på land sør for utløpet av Čammajohka. Det er en liten bestand av røye i Čammajohka, og sjørøye er påvist. Tall på gytefisk krever befaringer i september. Deltaområdet ved utløpene av Cammajohka og Julelva er et høyproduktivt område og dermed et viktig furasjeringsområde for vanntilknyttet fugl. Dette er spesielt gjeldende om våren som raste- og beiteområde for trekkfugler. Støy og tilstedeværelse av mennesker såpass nær furasjeringsområdene er ikke heldig. Influensområdet vurderes å ha stor verdi både når det gjelder naturtyper og for fugl. Omfanget for naturtyper er imidlertid mer omfattende, og utløser meget stor negativ konsekvens iht. Veivesenets håndbok 712.

 

Tiltaket består i å etablere en dam ved Øvre Russvikvatnet samt en overføringskanal fra felt på nordsiden av vatnet. Løsmasssedammen skal plasseres ca. 180 meter fra utløpet av vatnet. Vatnet skal reguleres 5 meter, som vil tilsvare +3 meter og -2 meter. Overføringskanalen skal lede vann som kommer fra breen under Presttinden og inn i Øvre Russvikvatnet. Befaringer ble foretatt 20. september 2016. Data fra DN´s naturbase samt artsdatabanken og lignende databaser. Fylkesmannen i Nordland er kontaktet. Arealet ser ikke ut til å være kartlagt tidligere. Det er ikke registrert noen større biologiske verdier i undersøkelsesområdet. Totalt sett har influensområdet liten til middels verdi. Utbyggingen vil føre til redusert vannføring i Botnelva. Det vil også føre til at vegetasjonen 3 meter ovenfor dagens vannivå vil forsvinne. Fiskebestanden i vatnet vil få reduserte rekrutteringsforhold. Inngrepene i forbindelse med byggingen av dammen og overføringskanalen vil resultere i sår i naturlandskapet. Omfanget vurderes derfor til å være middels negativt. Liten til middels biologisk verdi og middels negativt omfang, gir i henhold til gjeldende metodikk middels negativ konsekvens.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Elvekraft AS utført utredninger av biologisk mangfold langs Innerelva. Planområdet ble befart den 30. august 2011 sammen med Pål Pettersen i Elvekraft AS. Det videre arbeidet er utført i henhold til NVE sin veileder for biologiske utredninger i forbindelse med småkraftutbygging. Utredningen er utført av Cand. Scient Ingve Birkeland. Elvekraft AS ved Sigmund Jarnang og Pål Pettersen har bistått med tekniske data for det planlagte prosjektet, og skal ha takk for et godt samarbeid. Rapporten er revidert oktober 2015 av Kristin Sommerseth Johansen i Ecofact Nord AS på oppdrag fra Bekk og Strøm AS.

 

Ecofact utførte i 2012 på oppdrag for Tromsø kommune en kartlegging av naturmangfold i tre områder som da var valgt ut som alternativer til etablering av ny skytebane i kommunen. Sommeren 2014 fikk Ecofact i tilleggsoppdrag å kartlegge naturmangfold i forbindelse med utredning av en ny alternativ plassering: Kjoselvaområdet ved Tønsvika, der det allerede finnes en liten skytebane i dag. Mars 2015 bestilte kommunen i tillegg en full konsekvensutredning for temaet naturmangfold inkludert kvartærgeologi for dette alternativet. Grunnlaget for utredningen ble fremskaffet av Ecofact i august 2014. På bakgrunn av eksisterende kartdatabaser, litteratur og egen befaring er det nå gjort vurderinger av konsekvenser for naturmangfold inkludert kvartærgeologi etter retningslinjer gitt i Vegvesenets håndbok V712 – Konsekvensanalyser (versjon november 2014).

 

Altaihaukeskjegg (Crepis multicaulis - VU) er en art i kurvplantefamilien, nærmere bestemt i underfamilien Lactucoidae. Den er flerårig, og har jordstengel, blad i rosett, tynne grønnrødlige stengler med saft, kurver med kun tungekroner, kjertelhårete kurvdekkblader i to lag hvorav de ytre er korte og ulik lange mens de indre er jamnlange, frukt med ribber og fnokk som består av hårstråler. Planten er tilpasset vindspredning. Blomstring er normalt i midten av juli på lokaliteten i Sandfjorddalen. Arten er tidligere kjent fra Meskelv i Nesseby kommune, innerst i Varangerfjorden. Denne forekomsten utgikk på 1940-tallet. Forekomsten i Sandfjorddalen som ble funnet i 2008 er nå eneste kjente voksested i Norge. Nærmeste kjente forekomst til denne er ved Kvitsjøen i Russland. Økologisk er det visse fellestrekk mellom voksestedene i Meskelv og i Sandfjorddalen. Klimaet er kontinentalt med lav årsnedbør. Marka er veldrenert. Temperaturforholdene på sommeren er gunstig siden den vokser i sørvendte skråninger. Det er mange rasmarker langs Sandfjordelva. Det er også mange sidedaler til Sandfjorddalen og det er mange andre elvedaler på Varangerhalvøya. Det burde være en viss sannsynlighet for at altaihaukeskjegg skulle forekomme flere steder i nasjonalparken. Fokus for søket i 2014 har derfor vært å undersøke mer eller mindre sørvendte rasmarker med sannsynlighet for gode temperaturforhold i dalene. Det innebærer at en har prioritert daler med liten høyde over havnivå og sørvendte rasmarker i disse dalene. Rasmarker kan til en viss grad velges ut ved hjelp av flyfoto, og det har vært gjort under planlegging av søkene.

 Kraftutbygging i Paraselva, Storfjord kommune

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Statskog Energi AS utført en utredning av biologisk mangfold i forbindelse med konsesjonssøknad om kraftutbygging i øvre del av Paraselva i Signaldalen i Storfjord. Utredningen er en oppfølging av rapport utarbeidet av Knut Fredrik Øi i 2008 etter eldre metodikk. Denne oppdaterte utredningen følger gjeldende veileder og retningslinjer fra NVE for slike utredinger per 2015. Einar Sofienlund har bidratt med oppdaterte tekniske opplysninger.

 Kveinhavre langs Vestre Jakobselv Søk etter nye forekomster i 2013

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark utført et søk etter kveinhavre langs Vestre Jakobselv, Vadsø kommune. Feltkartleggingen ble utført av Geir Arnesen i 2013. Det har vært hevdet at kveinhavre neppe finnes andre steder i Vestre Jakobselv enn ved Andrefossen, på tross av at dette aldri har vært undersøkt. Under søk etter arten andre steder i forbindelse med handlingsplanen for fem karplanter antatt truet av Alta- Kautokeinoutbyggingen har en blitt mer kjent med kveinhavre sin økologi. Studier av flybilder viser at lovende habitater for kveinhavre også finnes et stykke oppstrøms den kjente forekomsten.

 Motorcrossbane og gang/sykkelvei ved Forsølveien (Fuglenesdalen) i Hammerfest KU for reindriftsnæringen

Ecofact har på oppdrag for Hammerfest kommune utført en utredning av konsekvenser for reindriftsnæringen av en planlagt utvidelse av bruken av snøscootercrossbanen i Fuglenesdalen ved Forsølveien til et permanent helårsanlegg. Samtidig utredes også opprettelsen av gang/sykkelvei langs hele strekningen mellom Hammerfest og Forsøl. Vi vil takke leder i Fálá reinbeitedistrikt Aslak Ante Sara og Aslak Eira (Protect Sápmi) for informasjon om bruken av området og situasjonen generelt i reinbeitedistriktet gitt i presentasjon på møte den 20 mai 2015.

 Sårbarhetsanalyse Rago

Etter befaringer i Rago nasjonalpark vurderte vi at sårbare overflater i hovedsak var knyttet til ulike fragmentarisk vegeterte områder på både finkornede og grovkornede løsmasser. Søk etter sårbare overflater i hele parken ble gjort ved automatisk klassifikasjon av satellittbilde (WorldView 2) på grunnlag av såkalte bakkesannheter samlet under feltarbeid. Det er store forekomster av sårbare overflater i denne delen av Rago. Ut fra klassifiseringen av satellittbilde har vi subjektivt avgrenset områder der det synes å være mindre sårbare overflater og derfor kan være forsvarlig med noe kjøring. I tillegg til sårbarhetsanalysen har vi utført naturtypekartlegging etter DN-håndbok 13. Denne kartleggingen foregikk i samme område som sårbarhetsanalyse, samt i furuskogsområdet langs Nordfjordelvas dalføre. En forekomst av baserik fjellvegetasjon ble avgrenset og vurdert til verdi A. Den har 21 rødlistede arter av karplanter, blant annet dvergrublom (EN). Det ble ellers avgrenset 4 lokaliteter med gammel furuskog. Alle ble verdisatt til verdi A på grunn av skogstilstand (T5-T6) og svært interessante forekomster av dels kystbundne og globalt sjeldne gammelskogsarter av vedboende sopp. Mange potensielt verdifulle områder ble ikke kartlagt, og det er et stort behov for å få dokumentert furuskogsområdene bedre.

 

Kvitsjøsalturt (Salicornia dolichostachya pojarkovae - VU) er en ettårig, sukkulent urt i salturtslekta. I følge Lids flora har vi to arter i denne slekta i Norge, salturt og fjæresalturt. Kvitsjøsalturt regnes som en underart av fjæresalturt. Taksonomien innen slekta er vanskelig. De nordlige populasjonene har variasjoner i morfologien som gjør det svært vanskelig å bestemme hvilken art de tilhører uten å gjøre DNA-analyser eller kromosomtellinger. Innavl ser ut til å være dominerende form for reproduksjon. Kjent utbredelse av salturt er nord til Troms, mens de to underartene av fjæresalturt er delt opp, med vanlig fjæresalturt rundt Oslofjorden og sørover til Tvedestrand, og kvitsjøsalturt i Finnmark, Porsanger (En forekomst i Alta som ser ut til å være vanlig salturt, men resultat av genetiske analyser foreligger foreløpig ikke). De to populasjonene som tidligere er registrert i Porsanger har begge voksested i beskyttede saltpanner som blir oversvømt ved høyvann. Begge disse er i indre fjordsone, og arten har muligens krav til relativt varme sommersesonger. Etter det vi kjenner til har det ikke tidligere vært gjennomført systematiske søk etter arten på øyene i Porsangerfjorden, og heller ikke på alle sannsynlige voksesteder langs kysten. Verneområdene som sjelden blir prioritert under naturtypekartlegginger var spesielt dårlig kartlagt. Fokus for søket i 2014 har derfor vært på slike områder i indre deler av fjorden, fra Gåradak i vest, Børselv i øst, og innover i fjorden.

 

Søndre Frøylandsvatnet er vernet som landskapsverneområde og fuglefredningsområde. Formålet med vernet er å bevare et vakkert og egenartet landskapsbilde med Tangen som et dominerende og geologisk verdifullt element, og samtidig verne om forekomstene av trekkende, overvintrende og hekkende fugl i området. Det er fremmet ønske om flere nye turstier i området. Denne rapporten gir en beskrivelse av det biologiske mangfoldet i området, med særlig vekt på fugl, samt hvilke konsekvenser nye turstier kan ha på det biologiske mangfoldet. Det er registrert to naturtyper innen planområdet. Rik kulturlandskapssjø og naturbeitemark med henholdsvis A og B verdi. Det er 22 ulike rødlistearter som er knyttet til planområdet, fordelt på 19 fuglearter og 3 plantearter. Området har svært stor verdi for våtmarkstilknytta fugl gjennom hele året. Landvegetasjonen er for en stor del triviell og artsmessig med liten verdi. Unntaket er forekomsten av nikkebrønsle i vika ved Tangen og de store almene og askene ved turtrasé 1. Selv om vegetasjonen artsmessig har liten verdi, er skogen og vegetasjonen generelt viktig for fuglelivet i form av skjul og ved at den reduserer den menneskelige forstyrrelsen. For flaggermus er skogkanten avgjørende for tilstedeværelsen. Undersøkelsesområdet dekker i all hovedsak Søndre Frøylandsvatnet landskapsverneområde med dyrelivsfredning (fuglelivsfredning). Vannarealene med tilhørende kantsoner er svært viktig for fugl (nasjonal verdi) gjennom hele året. Turstier innen dette området er ikke forenlig med verken formålet med vernet eller naturmangfoldloven. Turstiene vil føre til dels store forstyrrelser på fuglelivet og da spesielt trasé 4 og nordlige deler av Trasé 3.

 

Det foreligger planer om å etablere et settefiskanlegg på i det gamle fiskebruket ”Dåva” i Dåfjord, Karlsøy kommune. Dette anlegget baserer seg på resirkuleringsteknologi, noe som krever mindre vann enn gjennomstrømsteknologi som tidligere har vært mest anvendt. Vanntilførselen er planlagt å hentes i rør fra Storelva og langs havbunnen frem til anlegget. Denne rapporten sammenstiller eksisterende dokumentasjon angående biologisk mangfold. Feltregistrering og rapportering er basert på fremgangsmåte og metodikk beskrevet i ”Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1- 10 MW) – 3 reviderte utgave” NVE Veileder 3/2009.

 Rovvejohka kraftverk i Skibotndalen, Troms fylke

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Statskog Energi AS utført en utredning av biologisk mangfold i forbindelse med konsesjonssøknad om kraftutbygging i Rovvejohka i Skibotndalen, Troms fylke. Utredningen er en oppfølging av utredning utført av Jan Ingar Stangeland i 2008 etter eldre metodikk. Denne oppdaterte utredningen følger gjeldende veileder og retningslinjer fra NVE for slike utredinger per 2015. Einar Sofienlund i Sofienlund – Rådgivende ingeniører har bidratt med oppdaterte tekniske opplysninger.

 

Russearve (Moehringia lateriflora - VU) tilhører mauraveslekta i nellikfamilien. Den er en flerårig, spinkel urt som er 10-15 cm høy med dunhåret stengel, tynne motsatte blad med korte hår i kanten, sidestilte blomsterkvaster hvor de fem butte kronbladene og kapselen er mye lenger enn begerbladene. Frøene har elaiosom (et vedheng som gjør frøene tilpasset spredning med maur). Vegetativ formering ser ut til å være vanlig gjennom dannelse av utløpere. Det er uavklart hvorvidt arten reproduserer seg for det meste vegetativt ved hjelp av jordstengler eller om det også foregår seksuell reproduksjon. Hovedutbredelsen av arten i Norge er i Sør-Varanger, men den er også rapportert fra Polmak i Tana, Karlebotn i Nesseby samt en usikker rapport fra Lyngen-området. Rapportene om voksesteder utenfor Sør-Varanger er alle gamle og relativt unøyaktig angitt. Observasjonene tyder på at russearve i Norge er knyttet til områder med et kontinentalt klima med kalde vintre og varme somre. Dessuten ser den ut til å opptre langs kanten av vassdrag og bekker, i nokså stabile deler av lågurtpreget flommarkskog. Den vokser både svært fuktig og i tørrere utforminger Det har vært gjort en del søk etter arten. Noen av voksestedene er godt kartlagt og stedfestet ved hjelp av GPS. Flere lokaliteter av eldre dato er imidlertid dårligere stedfestet. Fokus under denne kartleggingen i 2014 har derfor vært på å både oppsøke noen eldre, dårligere stedfestede områder i tillegg til å finne nye voksesteder i områder som ble vurdert å ha potensial.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for 70°N arkitektur, utført en forenklet konsekvensutredning for naturmangfold i forbindelse med planlegging av Tromsø skistadion på Grønnåsen i Tromsø kommune.

 Hengegras i Alta-Kautokeinoelva Status per 2013

Ecofact har på oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark utført et søk etter hengegras (CR) langs Alta-Kautokeinoelva i 2013. Kartleggingen ble utført av Geir Arnesen. Hengegras ble oppdaget i 1984 i en stille vik som heter Gorovuohppi i Alta- Kautokeinoelva rett ved Kautokeino sentrum. Det er også en ubekreftet rapport om en forekomst i Latnetjávri lenger ned vassdraget (Traaen 1983). I forbindelse med handlingsplan for ti trua karplanter i Finnmark har det blitt gjennomført søk etter nye forekomster mellom Maze og Latnetjávri og mellom Isonittjávri og Bredbuktnes. Hengegras er også på listen over europeiske arter som har spesiell beskyttelse gjennom Bernkonvensjonen. I forbindelse med nettverket av verneområder som skal beskytte disse artene (Emerald network) er derfor voksestendene for hengegras i Norge vurdert i forhold til vern i 2014 (Arnesen G. 2014). Denne rapporten oppsummerer arbeidet som har vært gjort med hengegras i Alta- Kautokeinovassdraget fra og med 2009.

 Appelgren, L. 2015. Nitelva, Skedsmo – Status for naturmangfold. Ecofact rapport 422.

På oppdrag fra tegn_3 har Ecofact utført en kartlegging av naturmangfold i tilknytning til en reguleringsplan av området langs Nitelva i Skedsmo kommune, Akershus fylke. Utredningen baserer seg på avgrensning av planområdet presentert av oppdragsgiver. Grunnlaget for verdisetting og vurdering av naturverdier i planområdet bygger på feltdata frembrakt under befaring av området, data fra tilgjengelige databaser på internett (Naturbase, Artskart), samt opplysninger innhentet fra lokalkjente.

 

Ecofact har fått i oppdrag av Statens vegvesen å utrede konsekvenser for naturressurser av ulike alternativer for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya, Tromsø kommune. Arbeidet har skjedd i samarbeid med konsulenter fra våre underleverandører Cowi og Ecofact Sørvest og forstkandidat Lars Petter Granmo, som har utredet henholdsvis georessurser, vannressurser (inkludert fiske, fiskeri og havbruk), og landbruksressurser. Vi takker for godt samarbeid! På grunnlag av disse tematiske utredningene og vår egen reindriftsutredning, har vi nå satt sammen en konsekvensutredning for naturressurser for de alternativene som kommunen har besluttet å gå videre med.

 

Ecofact har på oppdrag for Fylkesmannen i Troms utført basiskartlegging etter NiN 2.0 med sårbarhetsvurdering for naturtypene i Ballesvika, Teistevika landskapsvernområde. Oppdraget er gitt på bakgrunn av at det er startet et prosjekt med tilrettelegging for bruk. Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonal Turistvei, Torsken kommune, Ballesvik grunneierlag, Troms fylkeskommune (kulturminner og friluftsliv) og Fylkesmannen i Troms. Formålet med det planlagte prosjektet er å legge til rette for besøk, uten at det reduserer naturverdier og kulturverdier. Området har flere automatisk freda kulturminner i et kulturminnefelt, og grenser til en kirkegård. Kirkegården har behov for ny parkeringsplass og utvidelsesmuligheter, og det er også andre som ønsker å bruke området. Blant annet har det vært snakk om et kunstprosjekt som trolig vil kunne trekke en del publikum til området. I forbindelse med ovenstående er Fylkesmannen i gang med å utarbeide forvaltningsplan for Ballesvika, og ønsker derfor mer kunnskap om området. Vi befarte området 27. juli 2015. NiN-kart og vurderinger er utarbeidet med basis i denne befaringen, samt flyfoto og andre kartdata om området.

 

Ecofact Nord AS har på oppdrag for Statskog SF med dette utført KU-arbeid for vegetasjon, vilt og rovfugl i forbindelse med søknad om konsesjon til kraftutbygging i Stordalselva i Storfjord kommune (Troms). Utredningsarbeidet har blitt utført i samarbeid med Multiconsult AS som har stått for andre tema i utredningen og utarbeidet prosjektbeskrivelser og tegninger. Arbeidet har blitt utført over en lang periode med de første befaringene i 2008 for vegetasjon, i 2012 ble det utført befaringer i forbindelse med rovfugl og vilt, og endelig en ny befaring fokusert på kryptogamer i bekkekløfta til elva i 2014. Data fra andre kilder er oppdatert per februar 2015. Rapporten skal oppfylle kravene som stilles i utredningsprogrammet under temaet naturmiljø og naturens mangfold, og være en del av grunnlaget for vurdering av konsesjon sammen med andre fagutredninger.

 Bevaringsmål for skredmjelt (EN) og norsk malurt (VU) ved Ritland i Hjelmeland - Rogaland fylke

Ecofact ved biolog Geir Arnesen og Knut Børge Strøm har fremskaffet og sammenstilt data om forekomster av skredmjelt og norsk malurt ved Ritland i Hjelmeland kommune (Rogaland). Arbeidet er gjort på oppdrag for verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylke og Frafjordheiane landskapsvernromåde. Området rundt forekomstene er kartlagt i henhold til metodikken "Naturtyper i Norge" (NiN). I tillegg til dette notatet er det derfor utarbeidet kartfiler på shape-format, en exceldatabase og en samling fotografier. Tilsammen utgjør dette en leveranse av NiN-data som tilfredsstiller Miljødirektoratets spesifikasjoner for slike leveranser.

 

På oppdrag fra Ryfylke Friluftsråd har Ecofact utarbeidet forslag til skjøtselsplan for Langøy friluftsområde i Stavanger kommune, Rogaland. Det er her ønskelig med en skjøtselsplan som ivaretar øyas naturverdier, kulturverdier og historie, og samtidig bidrar til økt opplevelsesverdi og friluftsliv.

 

Det foreligger planer om å etablere et settefiskanlegg på Sandbakken i Nuvsfjord, Loppa kommune. Dette anlegget baserer seg på resirkuleringsteknologi, noe som krever mindre vann enn gjennomstrømsteknologi som tidligere har vært mest anvendt. Vanntilførselen er planlagt å hentes i rør fra Sørbotn og langs havbunnen frem til Sandbakken. De aktuelle vannressursene er Sørbotnelva, som er omtalt i denne rapporten, og to nærliggende kilder som det tidligere er tildelt konsesjon for. Denne rapporten sammenstiller eksisterende dokumentasjon angående biologisk mangfold. Feltregistrering og rapportering er basert på fremgangsmåte og metodikk beskrevet i ”Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1- 10 MW) – 3 reviderte utgave” NVE Veileder 3/2009.

 

Ecofact har fått i oppdrag å kartlegge naturmangfold i forbindelse med reguleringsplan for Koppangen, Lyngen kommune, og utrede konsekvenser av tiltak. Reguleringsplanarbeidet utføres av Rambøll, og arbeidet med konsekvensutredningen er utført i nært samarbeid med Rambøll. Eksisterende kartdatabaser, litteratur og egen befaring i juli 2014 danner grunnlag for vurderinger av konsekvenser av tiltaket for naturmangfold.

 

Tiltaket består i å lage en demning med tilhørende inntak på kote 535 i Kjervåna. Vannet føres herfra i et delvis nedgravd rør i inntaksbassenget på kote 500 i Sagåna. Vannet føres herfra videre ned til kraftstasjonen på Kote 70. Elektrisiteten som produseres ved kraftverket vil bli ført i en nedgravd kabel til nærmeste tilkoplingspunkt (ca. 200 m).

 

Hensikten med ungfiskundersøkelsene er å overvåke bestandsutviklingen av ungfisk i vassdraget. Siden 2010 inngår 11 elfiskestasjoner i Storåna og Bjørg, mens tidligere undersøkelser kun inkluderte 6 stasjoner. I tillegg overvåkes tre stasjoner i Tusso. De siste årene er det også gjort fiskeundersøkelser på to stasjoner oppstrøms anadrom strekning i Storåna. Denne rapporten presenterer resultatene fra tetthetsundersøkelser av ungfisk i september og oktober 2015. Resultatene blir vurdert i forhold til tidligere undersøkelser.

 Finnstjerneblom i Vadsø Søk etter nye forekomster i 2013

Ecofact har på oppdrag for Fylkesmannen i Finnmark utført et søk etter finnstjerneblom i Vadsø kommune i 2013. Kartleggingen ble utført av Geir Arnesen. Det har tidligere vært utført flere søk etter finnstjerneblom rundt Vadsø. I 1980 ble arten oppdaget for første gang ved den gamle campingplassen, men først i 2004 ble den ettersøkt på nytt av Geir Arnesen og Torbjørn Alm. I 2009 ble den oppsøkt i forbindelse med utarbeidelse av faggrunnlag til handlingsplan for ti trua arter i Finnmark. På forekomsten nær Vadsø sentrum har det vært store inngrep de siste tiårene, og populasjonen har blitt påvirket, ikke minst under den pågående reguleringsplanen for Fossen vest. Vi oppsummerer med dette status for arten etter at den endelig har blitt fullstendig kartlagt i området rundt Vadsø.

 

Det foreligger planer om å opprette et nytt avfallsdeponi i Skibotndalen i Storfjord kommune, ved siden av, og i tilknytning til eksisterende komposteringsanlegg. Denne rapporten sammenstiller eksisterende dokumentasjon av biologisk mangfold i utbyggingsområdet/influensområdet. I tillegg presenteres resultater fra årets kartlegging av vegetasjonen i influensområdet Vurderingene av verdi, omfang og konsekvens er basert på metodikk beskrevet i Vegvesenets håndbok V712 – Konsekvensanalyser . Dette systemet bygger på at en via de foreliggende data vurderer influensområdets verdi, samt tiltakets omfang i forhold til verdiene. Ved å sammenholde verdi og omfangsvurderingene i et diagram utledes passivt den totale konsekvens for biologisk mangfold. For å komme frem til riktig verdisetting brukes spesielt Norsk Rødliste 2010, samt DN håndbok nr. 13 (Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold).

 

Statens vegvesen har gitt Ecofact i oppdrag å utrede konsekvenser for naturmangfold av alternative plasseringer av ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya. Konsekvensutredningen skal være med å gi grunnlag for å • fatte beslutning om utbygging/ikke utbygging • planlegge best mulig plassering av utbyggingstiltakene • beskrive eventuelle avbøtende tiltak mot uønskede konsekvenser Både direkte og indirekte virkninger av tiltaket skal vurderes, inkludert følgevirkninger av betydning for naturmangfoldet. Virkningene skal vurderes opp mot nasjonale mål, og tiltakene skal rangeres ut fra hvilket alternativ som vil være best for naturmangfoldet.

 Lakselva småkraftverk i Aursfjord, Balsfjord kommune Biologiske utredninger

På oppdrag fra Elvekraft AS har Ecofact utført et dokumentasjonsarbeid for biologisk mangfold langs Lakselva i Balsfjord kommune, Troms fylke. Arbeidet har hatt fokus på å frembringe data angående rødlistede arter og prioriterte naturtyper, men har hatt en bred tilnærming til biologisk mangfold generelt. Registreringene er utført for å belyse relevante konflikter som følge av en kraftutbygging i Lakselva. Prosjektleder hos Ecofact har vært Cand. Scient i vegetasjonsøkologi, Geir Arnesen, mens Cand. Scient Ingve Birkeland har vært medvirkende spesielt på temaene som angår fauna og akvatisk miljø samt kvalitetssikring. Kontaktpersoner for oppdragsgiver har vært Sigmund Jarnang og Ann-Live Øye Leine. Disse skal ha takk for et utmerket samarbeid og hurtig tilgang til detaljert informasjon om tiltaket. Første utgave av rapporten ble forfattet høsten 2009. I forbindelse med behandling av konsesjonssøknaden i 2014 har innholdet i rapporten blitt revidert og oppdatert i henhold til ny veileder fra Norges vassdrags og energietat. Dette arbeidet ble gjort på oppdrag fra Bekk og Strøm AS ved Cecilie Danielsen Skare.

 

Det har blitt gjennomført en kartlegging av biologisk mangfold i Storfjord kommune. Metodikken har fulgt DN håndbok nr. 13. Områdene som har blitt kartlagt har vært fordelt på våtmarksmassiv, kalkrike berg og rasmarker, naturbeitemarker, boreal hei, tresatt kulturmark, fosseberg og fosseeng, gråor-heggeskog, gammel lauvskog, bekkekløft og bergvegg, gammel sumpskog, kalkbarskog, gammel furuskog og aktive marine delta. Kartleggingen har ført til at det har blitt avgrenset 18 nye lokaliteter i kommunen. Fem av disse lokalitetene har A verdi, 11 har B-verdi og 2 har C-verdi. Dette er første gang det er gjennomførst en større kartlegging av Storfjord kommune i henhold til DN håndbok 13, og det er åpenbart muligheter for flere verdifulle lokaliteter som enda ikke er avgrenset.

 Kartlegging av naturtyper - Tromsø kommune, Troms fylke

 

Ecofact har på oppdrag for Miljødirektoratet med dette evaluert følgende naturtyper for Emerald Network: bøkeskog, fattig eikeskog, dynetrau, grus og steinstrand med spesiell flora, ålegraseng, karstgrotter.

 Tatarsmelle langs Polmakelva/ Buolbmátjohka Søk etter nye forekomster i 2014

Tatarsmelle (Silene tatarica – CR) er en flerårig urt med dyp pælerot. Den er eksklusivt seksuelt reproduserende, og en voksen plante kan produsere flere tusen frø i løpet av en vekstsesong. Det er ikke rapportert levedyktig frøbank. I Norge vokser arten langs Polmakelva (Buolbmátjohka). Fram til 1970-tallet var forekomsten stor og individrik. Senere har forekomsten blitt meget sterkt redusert gjennom sauebeite og oppdyrking. Flere søk har vært gjennomført. Det er forventet at det totale individtallet skal svinge mye, og at delpopulasjoner kommer og går på grunn av flommer og ras. Eldre og store populasjoner regnes å være viktigst for rekruttering da de produserer mest blomster og frø. I 2009 ble det registrert 66 individer av arten på den største av lokalitetene, og kun en liten lokalitet i tillegg med kun få individer. Den største trusselen mot tatarsmelle er forventet å være moderne jordbruk og beite av sau og storfe. Det er beitedyrene som har påvirket populasjonene mest, noe som sannsynligvis skyldes at dyrene bruker området annerledes enn før etter omfattende etablering av maskinslåtter.

 

Ecofact har på oppdrag fra Fylkesmannen i Troms kartlagt kalkskogen på Nøklan i Skorpa-Nøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning etter beskrivelses- systemet i Naturtyper i Norge (NiN). Leveransen består av kartdata med geografisk avgrensede arealer av kalkskogen på Nøklan sammen med egenskapsdata på excelark, i tillegg til denne rapporten som presenterer arbeidsmetoder og resultater og gir en kort vurdering av resultatene.

 Kraftutbygging i Skjerelva på Vannøya, Karlsøy kommune Biologiske utredninger

Det foreligger planer om å bygge et småkraftverk i Skjerelva på Vannøya. Dette området ligger i Karlsøy kommune i Troms fylke. Elva drenerer et middels stort felt i fjellene helt sør på Vannøya. Feltet ligger for en stor del over skoggrensa, men elva går bratt nedover mot sjøen i sør gjennom bjørkeskog. Vannaksla på 873 moh. er høyeste fjell i feltet. Det er flere mindre vann i øvre dele av vassdraget. Det nederste ligger på ca 235 moh. og herfra går elva som nevnt bratt nedover i skogen og munner ut i Skåningsbukta rett vest for fergeleiet på Vannøya. Feltregistrering og rapportering er basert på fremgangsmåte og metodikk beskrevet i ”Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW) – 3 reviderte utgave” NVE Veileder 3/2009.